Når man skal gå litt lengere enn normen på tur så er det ganske normalt at folk spør litt. For de undrer og syns som regel det er spennende, litt crazy. Det virker som om en del går med et ønske om å kunne få gjort det selv, uten å ha tatt steget.  Et spesielt spørsmål som går igjen er <<hva blir den største utfordringen på turen?>>.

For meg er det umulig å svare på hva som blir den største utfordringen når vi skal gå Norge på langs. Jeg kan svare på hva jeg tror blir den største utfordringen, men til og med det er vanskelig å finne ut. Spesielt etter intervjuer av lokale aviser har jeg tenkt litt på det. Kan de ikke heller spørre om det etter turen; noe sånt som <<hva var den største utfordringen?>>.

Jeg prøver å svare humoristisk med at det kansje blir at Tonje biter negler. Det faller ikke i særlig god jord, hos journalistene altså. Det virker som om de vil ha meg til å svare at dødsangsten blir det største problemet, at jeg nesten skal ofre livet mitt for å gå Norge på langs. Så jeg tar meg litt sammen, later som jeg tenker meg godt om før jeg svarer at gnagsår på beina blir nok en utfordring (djees, hva har vi gnagsårplaster til liksom?).

Jo mer jeg tenker på det, jo mer er jeg sikker på at bitingen til Tonje blir den største utfordringen; etter savnet etter kjæresten min med rødt hår og fregner. Han bare vet det ikke enda.